Trysilelva

Trysilelva ved Jordet. Foto Egil Enemo

Trysilelva starter som Femundselva som renner ut fra Galtsjøen sør for Femunden. Fra Sennsjøen på grensa mellom Engerdal og Trysil skifter elva navn til Trysilelva, og renner inn i Sverige med navnet Klarälven ved Långflon. I Sverige renner elva ut i Sveriges største innsjø Vänern ved Karlstad. 

Trysilelva hadde storflom i 1927, 1934, 1967 og 1995. Den siste ble den største med en vassføring på 760 m³/s ved Nybergsund.

Ved Jordet starter den biten av elva som kanskje er mest interessant for fluefiskeren. Her ligger det fine plasser som perler på en snor helt ned til Innbygda med kjente plasser som Djupfloen, Trettkilen og Mosengfloen. I dette området er det omlag 30 % ørret og 70 % harr, og det tas flere fisk over kiloet hvert år.

Tømmerfløting i Trysilelva. Foto AeroNor

Fløting

Trysilelva, åene og sjøene i Nordre Trysil har vært viktige for folk gjennom alle tider. De ga gode fiskefangster, og var grunnlaget for transport av både folk, dyr og tømmer. Det er fløtt tømmer i Brøa, Tverrena, Eltåa, Flena og Trysilelva, og før det kom i stand noe tømmersalg til Sverige, ble tømmer fra Nordre Trysil tatt opp ved Smiefloen og kjørt vestover for å komme til vassdrag som rant ut i Glomma.

Det var fløting til Jordet i 1715 og utover 1700-tallet, men det var først etter 1830 at fløtinga kom opp i større omfang. Fløtinga ga mange arbeidsplasser, og var tross mye slit og strev, et høgt verdsatt yrke. Det var et ordentlig fagarbeid, enten en var landkar, haugkar eller båtkar.

Fram til ca 1950 ble det fløtet kommunalt tømmer til sagbruket i Innbygda. Den siste fløtinga i Trysilelva foregikk i 1991, og i sideelvene var det slutt flere tiår tidligere.