Pilegrimsleden gjennom Jordet

Illustrasjon av Nils Gunnar Svensson.

Hver sommer, gjennom flere hundreår, fra Hellig Olavs fall på Stiklestad i 1030 til reformasjonen utpå 1500-tallet, kom tusenvis av pilgrimer langs munkvegen eller pilgrimsleden helt nede fra Hammarö, ved nordbredden av Vänern.

Leden fulgte Klaraälvsdalen opp til Trysil, og fram til Jordet gikk den på østsida av Trysilelva før den krysset over ved Smiefloen. Herfra fulgte de faret over Slettvola, videre til Smiedalssetrene, vest for Eltsjøen, om Leirsetra og forbi Munkbetsetra før den kom ned til Åkre i Rendalen der det ble reist en pilegrimsstein.

Pilegrimene skapte liv og røre langs leden, og det var nok spennedne for jordetsingene å møte de vegfarende med bredbremmede hatter, fotside grove kjortler og lange vandringsstaver. Mange kom også til hest. Grendefolket la også merke til lærpungen i beltet. Der fantes det penger til mat og losji, og i Jordet kunne de nok skaffe begge deler.

Leden er på rundt 700 km, og det sies at opp mot 30 000 pilegrimer gjorde denne reisen til og fra Nidaros hvert år. Etter sigende skal til og med sjølveste den hellige Birgitta fra Vadstena ha gått her sammen med sin mann Ulf Gudmarsson i 1339 eller 1340.

Med pilegrimene fulgte også nytt og kunnskap fra fjerne steder, både fra Nidaros og Sverige, men også sjukdom og pest, som bl.a.  Svartedauden som ga grenda en alvorlig knekk.