Jaspisbruddet i Flendalen

Fra Jaspisbruddet i Flendalen. Foto Ida Ma Holden Enemo

I Flendalen ligger det eldste steinbruddet og det eneste kjente jaspisbruddet i det sørnorske innlandet. Jaspis er en finkornet kvarts som på grunn av jernforbindelser har fått en vakker rød eller rødrosa farge. Den har like gode spalteegenskaper som flint, og her finner vi de første spor etter «tryslinger» som i eldre steinalder (ca. 7600 -4000 f. Kr), dvs. for nesten 10 000 år siden, startet utvinning av steinen. Den ble brukt til å lage redskaper for fangst av dyr som elg, bjørn, småvilt og til videreforedling av kjøtt, skinn og huder til mat, klær og boliger. Det er registrert tallrike boplasser med jaspis langs vassdragene øst for Glomma og i tilsvarende landskap på svensk side.  

   Menneskene fortsatte å oppsøke bruddet og utnytte jaspisen gjennom hele den eldre steinalderen. Spredningen utover kjerneområdet øst for Glomma tyder også på at «jaspisfolket» i Flendalen reiste og hadde kontakter utover sine mer faste tilholdssteder. 

   Det ser imidlertid ut som bruken av jaspis opphører ved slutten av eldre steinalder. På yngre boplasser i regionen er det så langt ikke funnet spor etter dette råstoffet, selv om bruk av flint, kvartsitt, kvarts og andre bergarter fortsatte langt fram i tid. 

   Bruddet var lokalt kjent langt tilbake i tid, og ble arkeologisk undersøkt og beskrevet på midten av 1980-tallet. I nyere tid ble jaspisen også brukt som ildflint («fattigmannsflint»), og noe ble også tatt ut til smykkeproduksjon. 

 

Jaspisbruddet er fredet etter Lov om kulturminner.

 

Opplysningene er hentet fra: 

Kulturminnebasen Askeladden ID-nr. 79642.  

Opplysningsskilt ved bruddet satt opp av Trysil kommuneskoger og Hedmark fylkeskommune.

 

  • Jaspis (klikk på bildene for å få dem større)

    Jaspis er en finkornet kvarts som på grunn av jernforbindelser har fått en vakker rød farge. Den har like gode spalteegenskaper som flint, et råmateriale som har vært benyttet til redskapsproduksjon i uminnelige tider. Mangel på god flint, spesielt i innlandet, gjorde at en her tok i bruk lokale bergarter som kvarts, kvartsitt og jaspis.

  • Ved jaspisbruddet

    Steinaldermenneskene tilvirket råmaterialet ved bruddet. Det er funnet flere store blokker eller emner av jaspis like nedenfor bergveggen. Også små avslag eller spon ligger igjen på bakken. De gode emnene ble fraktet til boplassene for videre bearbeiding til redskaper. Spesielt interessant er det at på noen av lokalitetene er funnet rød kvartsitt sammen med jaspis, noe som antyder at rødfargen kan ha vært et viktig symbol eller en markør for disse menneskene.

  • Redskaper av jaspis

    Bruken av jaspis går tilbake til eldre steinalder. Ved arkeologiske undersøkelser av steinalderboplasser langs Renaelva i nabokommunen Åmot er det funnet såkalte mikrolitter av jaspis. Disse små skarpe redskapene var montert som pilspisser. Mikrolittene vitner om at jaspisforekomstene ble utnyttet allerede for 10 – 8000 år siden – av de første fangstfolkene som vandret inn etter at innlandsisen hadde trukket seg tilbake.