Spisshusene på Svalbard - i fokus under snøraset på Svalbard før jul 2015

Som perler på en snor er «Spisshusene» ved foten av Sukkertoppen et landemerke i Longyearbyen. Seksjonshusene er laget i Moelv hos Moelven, fraktet med tog og båt, og montert i løpet av noen sommermåneder.
I mai 1976 – da havna var blitt isfri – klappet kullbåten fra Hommelvik til kai i Longyearbyen, fullastet med nye boliger til gruvebyen. Hvert hus kom i tre seksjoner pluss en materialpakke for å innrede loftet. Det var to montører per hus, og Moelven hadde 12-14 mann der oppe hele sommersesongen. Det var beregnet rundt 150 timer til montasje av hvert hus, og det første året ble det oppført 10 boliger.
Svalbard har et arktisk klima, og fundamenteringen var derfor spesiell. Det ble boret 3-4 meter ned i permafrosten, før de slapp ned påler som de frøs fast med borestøvet. Oppå dette ble det bygget trefundamenter.
Også taktekkingen var preget av det værharde klimaet. Takene skulle tekkes med pappshingel – skiferbestrødd asfaltpapp – og under normale forhold vil den klebe seg fast av seg selv. I Longyearbyen, derimot, var temperaturen så lav at pappshingelen måtte varmes opp og limes på taket.
Det var nok likevel ikke selve arbeidet som festet seg best i minnet. Montasjelaget fra Moelven ble veldig godt mottatt – «som konger» – og trivdes godt i Longyearbyen.
Spisshusene er i dag et lokalt stedsnavn, og bilder av husene vises alltid om det lages tv-reportasje fra Longyearbyen. For Moelven ble de begynnelsen på en lang rekke leveranser; hybelhus, barnehage, utvidelse av kontor og flere boliger, og i Svea ble det levert både kantine og representasjonsbolig.

– Fortalt av Jon Melbø, som var Moelvens prosjektleder